Voi voi, langt til helvete oppi fjellet

I går var det søndag. Hviledagen. Jeg-har-festet-hele-natta-så-nå-skal-jeg-sove-dagen. Eller, for min del, nå-går-vi-fem-seks-timer-i-fjellet-dere!-dagen. Yesss, det er sånn det er å være sunn og glad på Lundheim. Fjellturen som jeg brukte gårdagen på var likevel frivillig. Ikke noe tvang på å være frisk og rask ungdom her, nei. Turen gikk, som jeg tidligere har skrevet, til Kjeragbolten, en av de største severdighetene omkring her. «Bolten» er en stein kilt fast mellom fjellet på litt under 1000 m.o.h., og er du heldig kan du se hele Lysefjorden derifra. (Vi var ikke heldige forresten.) Selv om vi fikk oppleve alt som himmelen kunne by på av vær, var turen ganske fin likevel. Jeg kommer til å bli så støl at jeg gråter hver gang jeg puster, det kan vi fastslå allerede nå. Men fint.

Hele turen tok oss vel litt over fem timer, ettersom vi tok det ganske langsomt med små pauser og slikt på ferden. I tillegg gikk vi inn i ei tåke tjukk som fy, så framgangen ble litt senket av leken «hvor er, hvor er, hvor er T’en som viser veien videre slik at vi ikke går oss bort i tåka og dør her oppe på fjellet». Fine de merkingene som er satt opp overalt på fjellet. Jeg hadde i grunn planlagt å ta litt flere bilder enn det jeg gjorde, men kameraet mitt fikk like og ruge i rykksekken i stedet, ettersom jeg ikke var alt for gira på å ta bilder i striregn. Er noe med elektronikk og vann jeg ikke helt tenner på.

Vel framme ved steinen vi gikk for å se, var det noen som krabbet utpå for å være litt tøffe. Jeg var ikke tøff, kul, modig eller noen andre slike positive ord. Det er noe i meg som følte det var litt feil å dra mine skjelvne bein ut på en nedregnet stein som var det eneste objektet mellom meg og et fall på omtrent en kilometer. Mye bedre å sette seg ned og spise ei skive med brunost. Så, vel, det var det jeg gjorde. Jeg gikk noen timer i fjellet, spiste litt matpakke, gikk ned igjen. Gud, så deilig å være sunn ungdom! Fin tur ihvertfall. Ja.

_MG_9936

_MG_9936aaaa

_MG_9936aa

_MG_9936aaa

_MG_9936a

_MG_9936aaaaa

Også, også, er det en ting til! I dag er en litt fin dag. Fordi, fordi jeg har hatt verdens beste kjæreste i to og et halvt år nå. Det har gått superfort, men når jeg tenker tilbake på hvor og hvem jeg var for to og et halvt år siden, merker jeg likevel at det har gått masser av tid. Veldig fin og trivelig tid. Så Karl Erik; du er verdens beste kjæreste, og jeg er kjempeglad i deg. Jaaa.

_MG_2517

Reklamer

8 responses to “Voi voi, langt til helvete oppi fjellet

  1. Du sporty Frida. Livet på Lundheim er jammen fylt til randen av opplevelser, ikke minst fysiske. Imponert over at du velger det fremfor en lang sovmorgen. Ellers må jeg vel gratulere med dagen skjønner jeg. Hej svejs

  2. Kjekka mi som går på tur uten at hun må? Hva skjer?

  3. Koselig blogg :)

  4. Vet ikke.. Vet virkelig ikke..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s