Høflighetsangsten og det som hører til

Ni hao, god kveld og alt som måtte høre til. Akkurat nå er klokken vel i ferd med å nærme seg 01:00; ute er det ikke en gang stjerner på nattehimmelen og folk flest sover. Jeg, jeg satte akkurat på en maskin med klesvask. Prioriteringene blir litt slik merkelige noen ganger, kommer liksom ikke helt unna det. Greia er derimot at Globalt-klassa drar inn til Stavanger i morgen for å handle inn til Sri Lanka, noe som videre fører til at vi ikke får med oss rydde-timene. Og for å være en ærlig sjel: jeg er så sjukt lei av å ha rotete rom nå, at noe måtte gjøres. De siste ukene har jeg hatt den ærefulle oppgaven i å trille søppeltralla rundt på skola med Heidi, noe som har ført til at ryddingen av mitt eget rom har falt litt ned på lista. Derfor er dette et godt tidspunkt for husvask. Mulig jeg lar støvsugeren være i fred, litt slik respekt skal jeg klare å grave frem. Men ryddes, det må det.

Begynner også å komme inn i nå-er-det-snart-tur-modus, og når jeg sitter og ser over pakkelista mi kjenner jeg at jeg er litt spent. Jeg veit ikke en gang om jeg vil prøve å sammenligne Kenya/Uganda-turen med det jeg skal hoppe uti nå, for jeg har en følelse av at de er ganske langt fra hverandre på mange måter. Først og fremst er det angsten jeg har fått for å føkke til ting på turen. «Neeh, kan da ikke være så mye?», sier du vel nå og lener deg tilbake i lenestolen din. Åja?

  • Ikke ta på Buddha-statuer
  • Ikke ta bilder med deg selv eller andre som poserer ved Buddha-statuer
  • Ikke ta på munker
  • Ikke sitt slik at du retter fotsålene mot enten en Buddha eller en hellig mann
  • Ikke se folk i øynene generelt, det er omtrent som å skrike «Heeei, vestlig kvinne søker et ligg asap» tydeligvis

Gi meg ett døgn, så har jeg ved et uhell brutt hver eneste regel. Føles litt slik ut som om det er større sjanse for å bryte alle tabuer, når jeg vet hva de er. Spennende. For i grunn har jeg jo bare kjempekjempelyst til å være så høflig som overhodet mulig, vise alle vi besøker at jeg er langt forbi fornøyd og at jeg ikke er en prippen vestlig jente på tur. Er bare det med å ikke tråkke i for mange salater.


Reklamer

10 responses to “Høflighetsangsten og det som hører til

  1. Jeg tror det går bra. Ellers skremmer du dem lett bort.

  2. hehe, gleder meg til å høre åssen det har gått :-)

  3. Tror den siste regelen blir den jeg kommer til å slite mest med. Men, får satse på solbriller. Mørke, mørke solbriller.

    • og på å være så høfflig du aldri har vært før. hørt at ydmykhet settes stort pris på også. tenk det, masse superhøflige folk, hvis de gir et komplement eller noe, kan man si seg enig med å takke(høflig) eller er det høflig å avvise komplementet å si at slikt er slettes ikke rett:p

      • Det er så leit å være nordmann i den store verden. Når man kommer seg litt ut, ser man hvor jævlig rare vi egentlig er :P

  4. Syns ikke vi er noe rarere enn andre egentlig, jeg syns andre er rare. og de syns vi er rare. men jeg for min del, syns det høres litt vanskelig ut å kombinere superhøflig + superydmyk^^

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s