Strangers In A Strange World

Man oppdager egentlig ikke at man lever inne i en liten boble, før noen andre plutselig er inne i den. I dag fikk Lundheim Folkehøgskole besøk. Lundheim, skolen hvor vi alle er litt rare og sære og søte på våre egne måter, fikk plutselig besøk av en hel busslast med oppegående ungdom. Warum? Etter det jeg fikk med meg var Toneheim FHS på turne med storband og kammerkor, og trengte et sted å sove. Gjett hvilken skole som strekker en hånd ut fra ingenmannsland, med masse gymsalgolv å hvile ryggen på? Åjo, det er Lundheimen sin det. (Selvfølgelig i utbytte mot at de dro igang en oppvisning for oss lundheimere først. Her må man gjøre seg fortjent til å sove på golvet du.)

I grunn var det et kjempefint besøk. En av de i kammerkoret var Jonatan, som jeg bl.a. har jobbet og blitt kjent med før, så jeg fikk muligheten til å mimre og skravle litt. Er noe spesielt med å møte folk hjemmefra langt borti Moi. Som om de har kommet inn i min egen spesielle verden. Kjekt, det er’e.

Jada, vi måtte jo posere litt teit etter at alle studiobildene var i boks. Vi er jo akkurat så teite, vi.

Advertisements

7 responses to “Strangers In A Strange World

  1. Hver gang du skriver om besøk, leser jeg mellom linjene: «Og jeg gleder meg så jeg nesten dør til Jorid kommer på besøk, det blir nok det fineste besøket NOEN GANG!!!!»
    Vet ikke om det bare er meg jeg, men sånn er det da ihvertfall…

    Og akkurat passe teite studiobilder^^

  2. åååå, så heldig å få møte Jonatan^^
    Man lever i en boble ja, du får virkelig satt ord på deeet. orker ikke tenke på at det en gang tar slutttt

    • Var kjempehyggelig med besøk, han hadde til og med seg en trøndervenn, så vi satt og snakket og hadde det fint på rommet mitt. Fikk til og med tatt de ned på en liten gåtur ned i flashy, urbane Moi : D

  3. Hurra! Jeg er nevnt i bloggen din.
    Syntes det var så deilig å møte noen jeg kjente, ha muligheten til å ikke gå inn i en awkward bli-kjent-fase, for og så reise morgenen etter. I tillegg kunne sitte på et rom hvor det var passe stille og behagelig, og bare prate. Jeg føler det er sånn det er i etterkant:
    – Hvordan var turnéen?
    – Åh, jeg møtte Frida og lånte dusjen hennes. Vi prata og hadde det koselig! XD

    Jeg gleder meg til du skal skrive om turen du skal på nå. Eller, jeg gleder meg til å lese om den!

    Silje: Kan ikke dere også reise på turné? Dere kan få sove i aulaen vår o:)

    • Haha, jeg syntes det var kjempekoselig å få besøk, jeg. Alltid så merkelig da folk hjemmefra kommer hit. Det er som om vi har en helt egen verden her borte, og plutselig kommer det noen som ikke hører til. Og da blir bra bare enda bedre ^^
      Og jeg gleder meg sjukt til turen selv, og å kunne skrive om den. Håper bare det er nett i nye og ne, haha.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s