Speak to me now and the world will crumble, open a door and the moon will fall

Noen ganger går verden bare litt i mot en. Da jeg satt i regnet etter en dårlig kjøretime og ventet på bussen, tenkte jeg at greit, dette er en bra shitty dag. Helt ok, helt ok, det kan jeg akseptere. Så bladde jeg litt i boka jeg hadde med meg, og fikk livlige beskrivelser om hvordan hovedpersonen fant sine myrdede foreldre en sen kveld, og hvor traumatiserende opplevelsen var. Passende positiv stemning, tenkte jeg, og bladde videre. Så begynte kirkeklokkene å ringe. Kosmos var ikke fornøyd med dagen enda, nei nei. Jeg satt visst 200 meter unna en begravelse og venta på bussen. Livsglede glødet rundt meg. Så, etter noen greit lange minutter ute i regnet, kom bussen.

Ettersom jeg hadde glemt busskortet, som seg jo hør og bør når man er midt oppe i en shitty dag, betalte jeg i dyre dommer for å kjøre hjem, hvor jeg iskald gikk hjem i regnet. Til tomt og kaldt hus. Nå venter jeg bare på at Roskilde skal sende en mail og si at de ikke gidder å ha festival i år. Eller at jobben ringer og sier at de vil begynne å utbetale lønna i blomster i stedet for penger, fordi det høres mer gøy ut. Kom igjen verden, jeg sitter her og er helt klar. Try me.

Bilder//privat

Reklamer

5 responses to “Speak to me now and the world will crumble, open a door and the moon will fall

  1. Se den siste episoden av FMA. =D

  2. så fine bilder :) skikkelig kult

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s