The incoherent talk of ordinary days

Han kjæresten min har dratt tilbake til landet for å jobbe på Kiwi, være tøff med gutta og hilse på familjen. Alle skulle faen meg hjem til moder og fader og hus i helga. Så jeg satt plutselig igjen i Oslo, og visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til. Prøvde å stryke litt klær, men røykvarsleren laget så sykt med lyd. Seriøst, jeg klorte den ned fra taket til slutt. Etter det forsøkte jeg å rydde litt på badet. Men presterte å slippe litt småting i golvet, slik at glasskår plutselig var å finne over hele rommet. «Helvete», tenkte jeg med valpeøyne og dirrende underleppe. «Er det ikke noe jeg skal klare i hjemmet mitt?»

Timer gikk, tanker vandret og jeg fant faen meg håp i elendigheten til slutt. Ingrid Espelid Hovig, you ain’t got nothing on me, Jamie Oliver ta’ræ en bolle. For jeg kan jo pokker meg bake! Etter å ha susa rundt på kjøkkenet i litt for lang tid, dro jeg plutselig et brett med grove  fetaost- og olivenmuffins ut av ovnen, og alle hjerter gledet seg. Åh, bare noen kommer og rydder etter meg, skal jeg bake hva som helst. Til alle som vil ha. Lover.

Reklamer

One response to “The incoherent talk of ordinary days

  1. Jeg kan komme å rydde hvis du baker, yes? Dreamteam! :D Hihi.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s