In isolation, she talks about her love

Det er så rart. Før, bodde jeg alene i leilighet, og elsket det. Kunne gjøre hva jeg ville, når jeg ville, hvordan jeg ville. Hva jeg spiste til middag, eller hvor mye jeg rotet – jeg styrte det selv. Bodde på enerom på folkehøgskolen også. Høres sikkert ut som eremitten av eremitter nå, men å kunne ha et eget lite sted å krølle seg sammen var alltid så utrolig deilig. Helt til jeg plutselig bodde sammen med noen.

Jeg, alltid bastant forkjemper av å klare seg sjæl og ha det fint slik, sitter nå og venter på at kjæresten min skal komme hjem. Venter og venter. Når jeg er alene, føles plutselig leiligheten så stor. Heeh, å ha for stor leilighet er kanskje ikke det jeg skal klage på, med tanke på boligmarkedet i Oslo. Men ja. Jeg veit egentlig ikke helt hva jeg ville si med dette. Kanskje, kanskje at det er greit å endre seg litt, bittelitt, over årene som går.

Tolk meg på ingen måte som totaltøffel nå. Ingen holder så høytlydte monologer i kantina på Blindern som meg, om hvor jævlig det er med blaute par som forlover seg for gøy, eller smeller ut unger som jeg disker opp skoleoppgaver. Jeg er ikke der enda. Jeg har bare blitt litt glad i å bo sammen med noen.

Advertisements

8 responses to “In isolation, she talks about her love

  1. Jeg tror at det beste er forandringen. Jeg bor fortsatt sammen med foreldrene mine, og gleder meg veldig til å flytte for meg selv. Da vil jeg bo helt alene. Men jeg gleder meg til jeg gleder meg til å bo sammen med noen. For det tror jeg er fint. Etter en stund alene.

    Sv: Tusen takk. Høsten byr på mye fint, den.

  2. Søta da.
    Jeg skjønner hva du mener. Jeg er ihvertfall veldig vandt til å ha ham her. Og da blir det litt feil at han ikke er det.

  3. for noen søte bilder!

    / isbiter e über godt ;)

  4. Åh det var så fantasisk å flytte for seg selv. Bodde de to første årene på vgs alene, av og til med broren min da han var hjemme fra båt. Og nå bor jeg med en av mine beste veninner, det er enda bedre. Nå skjønner jeg ikke helt hvordan jeg klarte å ikke kjede meg ihjel.

  5. Skjønner deg godt, jeg! Jeg trives over gjennomsnittet godt i mitt eget selskap, men herregud så godt det var det lille året jeg bodde med kjæresten min! Skulle mer enn gjerne gjort det nå også, men det gåår ikke.

  6. herregud, så nyydelige bilder.

  7. Jeg forelsket meg helt i bloggen din etter å ha dumpet innom ved en tilfeldighet, og spesielt etter å ha lest dette innlegget. Jeg følger deg fra nå av. Ved siden av rosatoppkjendisbloggene er dette en desidert mer behagelig atmosfære å hvile øynene på i noen minutter. Takk for vakre bilder og velskrevne innlegg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s