Småstore fantastiske ting

Noe av det skumleste jeg vet, er å være sårbar. Som i å fortelle masse om hva man føler i hytt og pine og til hvert eneste sekund som tikker forbi. Som å innrømme at noen mennesker er så viktige at hverdagen ville vært sløsing med tid uten dem. Som å innrømme at man gjerne ofrer tid for andre, i stedet for å arbeide for at man selv har det bra hele tiden. Jeg har aldri likt det, aldri vært noen førsteradstilhenger av å rope ut at «jeg trenger andre for å ha det bra også.» Har alltid vært en person som har satt meg selv først. Men etter å ha bodd sammen med verdens mest enestående kjæreste i en stund, må jeg innrømme det.

Det er helt fantastisk å ha noen som gir deg mat på senga når du er syk. Som plutselig dukker opp på døra med sushi, når han egentlig skal være på lesesalen. Noen som bare gir deg en klem, fordi man kan gjøre slik. En person som hører på alt du holder inni deg, som holder rundt deg når du ikke får sove og som skyter alle dager høyt, høyere, helt opp på hvor-bra-er-dagen-i-dag?-skalaen. Det er kjempeskummelt. Og helt, helt fantastisk.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s