Category Archives: Kos

Fin, finere, finest, helg

Selv sitter jeg med kaffe i vårsola og viser fingeren til alle teoretikere innen det spennende fagfeltet «populærkultur». En gjeng gamle nisser som aldri blir enige om noe, og som bruker fine begreper fordi de kan. Er sikker på at det eneste kravet på å bli akademiker før i tiden var «Kan du skrive lange setninger? Slik at to stykker fyller en hel side? Ja, bra, da passer du inn her.» Å bruke punktum må ha vært som å banne saftig i kirka og deretter spytte på alteret. Det er helt, helt fantastisk å lese. (Sarkasme kommer ikke så lett frem på nett, gjør det?)

Men; det er sol. Jeg har kaffe. Og livet er ganske fint. God helg, forresten.

Advertisements

Krampaktig men fantastisk

Det er gåsunger på toppen av trærne nå. Men bare helt, helt øverst. Som om de prøver seg litt fram først; «Kanskje det er vår nå, kanskje sola og varmen og den nærmest tvangsmessige bruken av solbriller t-skjorter er et tegn?»

Oslo kler våren. Den krampaktige utepilsen på alle hjørner, mysende blikk mot sola som tvinger frem fregner på vinterblek hud. Jeg lener meg tilbake i sola selv, og liker det. Vi er ikke noe middelhavsland eller sydhavsparadis. Men vi har det fantastisk fint i sola likevel.

Hurra for meg

 

For 21 år siden, og sånn ca nøyaktig en time mer enn det, ble verden et litt bedre sted å være. En gledesrus spredde seg gjennom Norge, Sverige og med årene fikk hele verden oppleve denne lykketilstanden. For, for 21 år siden, kom jeg til verden, og alle hjerter gledet seg. Liker jeg ihvertfall å tro.

Spist kake, blåst lys og hatt det greit så langt, så har planer om å la dagen fortsette i samme stemning. Vi snakkes!

Å reise uten å reise er en veldig, veldig fin ting

På søndag dro vi til Paris. Og vi forlot ikke Oslo et eneste minutt.

Noen ganger vil hodet mer enn lommeboka kan si seg enig i, og det er i de øyeblikkene man må finne en omvei, et lite kompromiss hvor begge parter kan komme ut av det fornøyde. Og på søndag, på søndag ville vi så gjerne til Frankrike, til Paris, til europeisk storby og til deilig matkultur, at vi fant en løsning; vi fant en vei fra Oslos grå snø og kalde gater, til Paris og brie og franske ord som ruller i munnen. Vi hadde ingen fortauscafé i Montmartre, vi fikk ikke drukket dyr champagne fra høye glass med blodrøde leppestiftmerker på, og møtte aldri menn kalt Pierre med liten bart og baguette under armen. Men vi hadde noen flasker vin, vi hadde litt ost og vi hadde Edith Piaf skurrende i bakgrunnen. Og når man lukket øynene litt, og latet som, slik skikkelig, skikkelig, så var vi litt i Paris. Akkurat da. Og oi, så fint jeg hadde det der.

(Når vi kom tilbake til Oslo, fnisende etter vin med bobler og kjeks med brie og ting som bare smakte godt, ramlet vi ut døra og gikk på kino; «Jeg reiser alene». Og når Jarle Klepp snakket Stavanger-dialekt og var slik en Jarle Klepp skal være, var det ikke så ille å være tilbake i Norge heller.)

Slik starter gode dager

Det fine med å begynne sent på skolen, er at du kan høre på Pendulum kjempehøyt og danse rundt i stua. Du kan dra for alle gardinene, tenke sinte ting om vinterkulda og svinge deg inne i varmen. Går naboene forbi er sannsynligheten stor for at de tror jeg befinner meg i et eller annet illebefinnende. Men jeg, jeg befinner meg midt inne et velbefinnende uten ende!

Ha en fantastisk dag, dans litt når ingen ser. (Eller når de stirrer rett på deg. Whatever floats your boat.)

Noen ting senker skuldrene dine litt ekstra

Noen ganger finner jeg ting som jeg synes er så fine, at jeg synes du bør se dem også: