«Jeg kan lage popcorn, vil du se?»

Åh, jeg har jo vært så opptatt med å være en sjarmerende kjæreste, at jeg helt har glemt å nevne at jeg var på hyttetur i helga. Pakket sammen ullsokker, vin, noen motvillige skolebøker og satte meg på NSBs transport ut av VM-byen, ut av grå snørester og opp til Geilo og en helt fantastisk vinter. Jeg hadde glemt av hvit vinter faktisk var normen før jeg flyttet til Oslo.

Jeg har ikke vokst opp i en familie hvor vi har tilbragt lange ferier  forskanset i små hytter på forblåste bergknauser rundt  omkring i den norske fjellheimen; jeg har vært en av de som har  fått  sløye fersk flyndre fra nett tidlige sommermorgener, en av de som har trukket ut mot kysten, ut av Norge i grunn. Så hytteturer er alltid litt spennende i min verden.  Ergo: når jeg fikk tilbud om å lese pensum i solveggen på en liten hytte oppe på Geilo, var det ikke antydning til nei å finne i mitt vokabular. «Jeg har kanskje ikke råd til tog-billett» kan ha forekommet, «mulig det blir litt stress med oppgaven jeg skriver nå», ja. Men aldri, aldri «nei».

Jeg er ganske innenforstått med at referater fra hytteturer med to jenter, godt forbi moderate mengder vin og en ensom hytte oppe på fjellet kanskje ikke er det mest spennende. (Selv om det nå plutselig hørtes ut som plottet på en litt tvilsom novelle eller noe.) Men vi hadde det veldig, veldig bra, og jeg lærte masse. Jeg lærte av taxisjåfører på Geilo ikke bryr seg om man dukker opp på avtalt møteplass på en akebrett, i ca 40 km/t. Jeg har lært at «jeg kan lage popcorn i kjele!» er en bankers invitasjon til nachspiel. Og jeg har lært at Jägermeister faktisk ikke fungerer som hostesaft, selv om det smaker slik. Uansett hvor mye man drikker av det.

Nå høres det i grunn ut som om vi har tilbragt helgen med å fråtse i alkohol og annet grusomt. Vi har da fråtset i mat også! Lapper med banan og nutella til frokost, veggie-taco til kvelds, og store, store mengder popcorn til nattens små snacksbehov. Slik, for å oppsummere har jeg vært på en ganske så allright hyttetur. På en ganske så allright hytte. I ganske så allright selskap. Og det er jo ikke så verst, slik egentlig.